* S T J E R N E T E L L E R *

Min gode barndoms- og voksenvenninne Ingvild Nielsen har omsider fått utgitt sin første barnebok. Det har hun virkelig fortjent nemlig! Hun har alltid vært knallandes flink til å skrive , og endelig gjorde hun noe mer med det. Boken heter “Borte vekk!” og er en morsom rote- og letebok for barn og voksne. Dette måtte jo feires med en ny sang! Så da jeg fikk utfordringen om å lage en liten låt til boken, måtte jeg jo selvsagt slå til. Borte vekk-sangen kan lastes ned fra Itunes, Wimp med flere, og en liten sniklytt kan du få her Anna 4 år debuterer også som syngedame på låten, og det var en stolt liten jente som fikk bli med mamma i studio. Så stolt var hun at hun at hun  måtte pynte seg med kjole og hvite besøkssko.” Borte vekk” er spilt inn i Tinnitus studio i Bergen sammen med supre Bjarte Ludvigsen, Jens Kristian Rimau og Anders Bjelland. Hvis du hører godt etter kan du til og med høre forfatteren selv kore littegranne også!

Han er ikke tung, han er min bror.

Fin sang også. Hør den her.

“The hard-knock life!” Fin sang, forresten. Har du Spotifykan du høre den her.

Helt siden jeg var liten og hadde detektivklubb sammen med noen klassekamerater, har jeg likt å spionere. Eller “luske på”, som vi kalte det. Den gangen noterte vi skumle observasjoner med hemmelig skrift i små notatbøker. Hvem som var kjæreste med hvem, hvem som kjørte inn og ut av parkeringsplassen, hvem som gikk på tur med hunden og andre viktigheter. Jeg blir fremdeles  påminnet den artige historien om da jeg kom heseblesende og rødkinnet inn på kjøkkenet hjemme og fortalte at “vi lusker på Roger og Eiriken, men de vet ikke det, fordi de tror de lusker på oss, men så er det egentlig vi som lusker på dem, bare at de ikke vet det!” Mesterdetektiv. Definitivt.

På sydenferier har jeg mang en gang moret meg med å se på fremmede folk fra terrassen. Dikte opp halve livet til Aleineleifen. Han som sitter ved et bord i hotellbaren, og nyter en øl og en spaghetti med kjøttsaus. Han som nok har reist pling alene til Kreta, og ikke har noen med seg som passer på at han smører seg med solkrem. Som derfor blir rødere og rødere for hver dag som går, og som på kveld 11 er blitt provoserendes brun og lite skallet. Blitt skikkelig kjent med bandet som spiller hver kveld er han også, og dessverre sluppet opp for de rene skjortene som sikkert moren strøk for ham før han dro. Uansett, i dag slo jeg til igjen. Med kamera. Fra min egen altan. Sjekk denne banden her da!

Eller er det et band kanskje? På vei til en aldri så liten spillejobb? Trillemafiaen tuller man ikke med. Så herfra får du dikte selv. Jeg synes det var skummelt nok å snikfotografere. Kunne jaggu ha vært Ingerlise, Jannicke og meg om et par år dette her, vi har jo sagt at vi/ Ephemera aldri skal gi oss. I´ll be happy, grateful, aware!

Etter at vi fikk barn, er jeg blitt veldig oppmerksom på alle ting som skal gjøres for første gang. Det første badet. De første klærne. Den første bilturen. Det første smilet. Den første porsjonen med grøt. Den første stangsellerien.

I starten skal jo alt helst dokumenteres også. Limes sirlig inn i albumet, eller i det minste slenges ut på bloggen. Uansett er de jo verdt å ta vare på da, disse glimtene av en lubben liten hånd som tviholder på godsaken.

Sterke grønne saker dette, det virker brødrene ganske enige om, og du og du så godt!

Jeg har også gjort noe for første gang i dag. Laget knekkebrød. Supergode, og herved dokumentert.

Nå tror du kanskje at Grønnsaksspisersangen er familiens store hit for tiden, fin den, men det er ikke den altså. Her danser vi til Lykke Li. Go get some!

Et lite glimt fra nyttårsaften 2010. Verdens beste lille gjeng. Gleder meg til hver eneste dag sammen med dere i 2011!

Søndag 3. oktober ble Vilhelm og Jakob døpt i Laksevåg kirke.Det var en fin dag for både store og små. Storesøsteren fløy rundt som en virvelvind, og var nok både stolt og litt sjalu. Deilig mat, kjekk familie godt humør og allsang. Guttene fikk mange fine gaver, her var det både barnebibler, regntøy, andeler i fond og søte sekker.Tusen takk for all hjelp til kakebakere, oppvaskhjelpere og kusine og fadder Dyveke. som knipset bilder.

Tiden går så sabla fort når man har det gøy. Det gjør den også når man er i babyboble, dobbel ammetåke, eller i skal-bare-modus. Det er ikke tull. De fire månedene etter at jeg ble trebarnsmor har virkelig gått superfort. Hvor i all verden alle disse dagene har fløyet vet jeg ikke med sikkerhet, men jeg har en rimelig sterk mistanke. Til ymse. Til “Se hvor søt han er når han smiler da!”, “Nå sovner han snart”, “Henter du en gulpeklut! Fort!Ajajaj..”, “Jeg tror de er sulten!” , “Er de eneggete?” “”Nei, de er nok toeggete. De er veldig forskjellige.” “Er dere sikker? De ser jo helt like ut. ” “De er nok toeggete..”

Med cirka 8 bleieskift i døgnet , gange 2 tvillinggutter, gange 120 døgn, skulle det vel bli nærmere to tusen bleier siden mai. Vi bruker dessverre ikke tøybleier, selv om vi selvsagt burde, så når en bleie veier rundt 30 gram så er det vel sånn rundt om 60 kilo boss det, gitt. Uten innholdet. Jeg  fikk bare en tynn firer i matte på vidergående (eller var det en dritsterk treer?!), men om jeg ville, så skulle jeg nok klart å regne ut hvor lang tid som er brukt på bleieskift også. I begynnelsen klusset vi selvsagt en del, nå skifter jeg dem enkelt og dritkjapt, selv uten lys og kontaktlinser på. Heldigvis har jeg ikke tatt alle bleieskift og stell alene. Bestemoren var vår personlige au pair da vi var en måned på landet (anbefales sterkt ! ), og pappaen har også skiftet en gang i blant. Til og med solide ryggbajser.

Jeg har også regnet ut at med mating 7-8 ganger i døgnet, runder jeg snart tusen dobbeltamminger. Hildrande du. Melkeku. Det har nok gått en del timer der, ja. Så skal man jo gjerne bade noen barn, trille på tur, pludre og kose med verdens fineste, vaske klær (for ikke snakke om den gørr kjedelige brette og legge på plass-biten) fikse hus, handle, lage og spise mat, ha besøk, perle litt med storesøster, burde ha sovet litt gitt, drikke nok en kopp te som er blitt kald, og unne seg litt surfing og feisbokking. Dermed flyr tiden med alt og ingenting. Gitarspilling, låtsnekring, og blogging kommer i alle fall rimelig langt ned på prioriteringslisten foreløpig. Men hva i all verden gjør nå det når jeg får henge hele dagen og natten lang med slike fine små menn?!

Jeg kniper meg stadigvekk i armen. Kysser silkemyke bollekinn. Kiler tottelotter. Klapper små hoder med måne og hentesveis. Hun hadde så rett så rett hun gode, gamle barnepleieren med sølvkrøller på KK, som tok meg til side og sa. “Nå er du rik! Tenk på det. Tre barn.Det er ikke alle som får oppleve dette. Du er rik”.

JAKOB OG VILHELM.

14.mai kom to fine gutter til oss.

Ingenting er som er god armkrok tidlig på morgenkvisten.